Antall besøkende: 1 099 240

Sykdommer

3.1 PARVOINFEKSJON

Årsaksforhold:

Sykdommen skyldes et parvovirus som angriper tarmslimhinnen. Hos valper Kan også hjertet bli affisert. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder og indirekte via avføring som inneholder store mengder virus. Parvovirusinfeksjon opptrer fra tid til annen i Norge.

Symptomer:

Sykdommen begynner gjerne med oppkast, feber og etter noen timer kommer en kraftig diarè som kan være blodig. Dersom hunden ikke får behandling, vil den bli uttørket på grunn av væsketapet, og valper og svekkede dyr kan dø av sykdommen.

Vaksinasjon:

Valper kan bli vaksinert første gang ved 12 ukers alder. Dersom det er grunn til å anta at valpen blir utsatt for et stort smittepress på t tidligere tidspunkt, kan en starte vaksinasjon allerede ved 8 ukers alder. Da har imidlertid mange valper fortsatt antistoffer fra tispa, og disse vil redusere effekten av vaksinen. Derfor må disse valpene få en ny dose ved 12 ukers alder når antistoffene fra tispa er ”ute av kroppen”. Neste vaksinering bør foregå når hunden er ca ett år gammel, og deretter med to eller tre års mellomrom. Vaksinene foreligger som regel i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.

3.2 SMITTSOM LEVERBETENNELSE

Årsaksforhold:

Smittsom leverbetennelse skyldes et adenovirus som først og fremst angriper leveren. Virus smitter ved direkte kontakt eller indirekte via avføring, urin og spytt. Sykdommen er ikke særlig utbredt i Norge i dag fordi så mange hunder blir vaksinert.

Symptomer:

Symptomene kan variere en del, mend de vanligste er slapphet, feber, magesmerter, oppkast og diarè. I enkelte tilfeller fører sykdommen raskt til døden, hos andre sees kun mildere symptomer.

Vaksinasjon:

Vaksinering av valper anbefales når hunden er cirka 12 uker gammel. Neste dose gis ved ett års alder. Revaksinering bør deretter skje med to til tre års mellomrom. Vaksinen gir svært god beskyttelse, og den foreligger i kombinasjon med vaksiner mot flere andre sykdommer.

3.3 VALPESYKE

Årsaksforhold:

Valpesyke forårsakes av paramyxovirus, og infeksjonen kan gi stor dødelighet. Valper er spesielt utsatt. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder. Sykdommen har ikke forekommet i Norge de siste 20 årene fordi en stor del av hundebestanden er beskyttet gjennom vaksinasjon. Imidlertid har det vært valpesykeepidemier i våre naboland, og dette viser at sykdom kan bryte ut dersom vaksinasjonsdekningen blir dårligere.

Symptomer:

Vanlige symptomer er feber, nese- og tåreflod, hoste, oppkast og diaré. Bakterieinnfeksjoner kan komme i tillegg og komplisere sykdommen. Nervøse symptomer kan opptre som en senreaksjon ved valpesyke.

Vaksinasjon:

Det anbefales å vaksinere valpene første gang når de er ca 12 uker gamle. Neste dose gis etter et år. Revaksinering bør deretter foregå med to til tre års mellomrom. Det finnes gode vaksiner mot valpesyke som foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.

3.4 KENNELHOSTE

Årsaksforhold:

Kennelhoste er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier som kan forårsakes av både bordtella-bakterier og parainfluensavirus. Sykdommen oppstår oftest hos hunder under kennelopphold, med andre hunder kan også bli syke.

Symptomer:

Det vanligste symptomet er langvarig, tørr hoste, men som regel uten feber. Denne tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse. Allmenntilstanden er sjelden nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten har avtatt.

Vaksinasjon:

Vaksinering mot kennelhoste anbefales før forventet smitterisiko som for eksempel opphold i kennel. Parainfluensavaksinen foreligger som enkeltvaksine eller i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer, og den blir injisert under huden. Bordetellavaksinen blir gitt som nesedråper. Revaksinering årlig. Vaksinerte hunder blir ikke fullstendig beskyttet og kan smittes. Symptomene er imidlertid milde og sykdomsforløpt av kort varighet.

3.5 FURUNKULOSE

Årsaksforhold:

Furunkulose er en infeksjon i huden som skyldes stafylokokk-bakterier. Bakteriene finnes normalt i små mengder på hunden, men hos enkelte dyr klarer de å trenge seg gjennom hudbarrieren og forårsake betennelse.

Symptomer:

Det vangligste symptomet er byller med puss i huden og underhuden. Dette forårsaker som regel kløe. Av og til sprekker byllene og slik at pusset kommer ut. Byllene kan opptre overalt på kroppen, men oftest på potene mellom tærne, i hoderegionen eller nedover på beina. De fleste hunder er ikke allment påkjent, men i alvorlige tilfeller kan hunden ha smerter når den beveger seg.

Vaksinasjon:

Vaksinering mot furunkulose blir laget på grunnlag av bakterier isolert fra den enkelte syke hunden (autovaksine). Vaksinering skjer to ganger i uka i syv uker, eventuelt i en lengre periode. Vaksinedosen økes gradvis, slik at hunden bygger opp sitt eget forsvar mot bakteriene. Effekten av vaksinen varierer noe avhengig av hvor godt hundens eget immunsystem klarer å reagere på vaksinen.

3.9 RABIES  (HUNDEGALSKAP)

Årsaksforhold:

rabies er en fryketlig sykdom som er forårsaket av rhabdovirus. Sykdommen finnes ikke på fastlands Norge, men er påvist på Svalbard blant annet hos polarrev. I Europa er det særlig rødrev som smitter hunder og katter. Virus blir overført ved bitt.

Symptomer:

Viruset angriper hjernene og gir hjernebetennelse slik at dyrene endrer oppførsel. Ville dyr kan oppføre seg som tamme, men snille dyr kan bli aggressive. Deretter oppstår lammelser som gravis brer seg til hele kroppen. Hos både mennesker og dyr fører sykdommen nesten alltid til døden. Dersom pasienter kommer under behandling umiddelbart etter smittefarlig kontakt, er det mulig å unngå at sykdommen bryter ut.

Vaksinasjon:

Vaksinasjon av hund mot rabies blir anbefalt kun i forbindelse med utenlandsreise. Hunden anbefales å være minst tre måneder gammel ved første vaksinering. Norske myndigheter (sammen med Sverige og Malta) stiller langt strengere krav til rabiesvaksinering enn EU-landene. Her må antisoffmengde på minst 0,5 IE/ml påvises etter 120 dager. Ikke alle under vil nå dette målet. Ved grunnimmunisering mot rabies anbefales det derfor å ikke gi andre vaksiner 3 uker før eller etter, for at immunforsvaret skal være best mulig beredt på å kunne gi en høy antistoffrespons mot rabies. Enkelte vaksineserier kan kombineres med rabiesvaksine ved revaksinering.

3.10 Leptospirose

Årsaksforhold:

Leptospirose forårsakes av leptospira-bakterier. Leptospirose forekommer sjelden i Norge, men er vanlig i Middelhavslandene og i Øst-Europa. Derfor anbefales vaksinasjon av hunder som skal reise til disse landene. Bakterien forårsaker betennelse i lever eller nyrer og kan være dødelig. Bakterier skilles ut med hundens urin og kan på denne måten smitte til andre. Mennesker kan også bli smittet av letopsira-bakterier.

Symptomer:

Vanlige symptomer er feber, oppkast, gulsott og sparsom urinering. Mange hunder blir imidlertid ikke syke selv om de er smittet.

Vaksinasjon:

Det finnes flere vaksiner mot leptospirose, og noen foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer. Vaksiner mot leptospirose gir en forholdsvis kortvarig beskyttelse. Grunnvaksineringen består av to doser med cirka fire ukers mellomrom. Deretter må hunden revaksineres med 6-12 mnd mellomrom og helst i tilknytning til utreise.

4.0  ANDRE SYKDOMMER

Sykdommer (ikke alle er like vanlige i Norge)

Alle hunderaser har sine «bakdeler» når det gjelder sykdommer. Før man skaffer seg en pomeranian, bør man være obs på sykdommer som kan ligge på linjene. Det kan være lurt  få «referanser» og eventuelt spørre andre som kjenner rasen om kjennskap til linjene før man handler valp.

Som valpekjøper vil man aldri få noen garanti for at noe kan dukke opp underveis. Det være seg som f eks fòr allergi, hjertefeil, black skin disease (alopecia X), patella luxasjon. En hannhund kan ha 20 – 30 valper etter seg og kanskje EN av disse blir syke. Genetikk er en sammensatt vitenskap og vi som vanlige hundeeiere vil aldri kunne gjøre noe med genene. I tillegg kan man være uheldig å oppleve ting som for eksempel: nesemidd, lus, herpes, overvaksinasjon, luftrørkollaps osv…

Nedenfor finner du en oversikt over hvilke symptomer de forskjellige sykdommene gir. Det er viktig å ikke blande symptomene! Det er også viktig hvis en sykdom skulle oppstå, å få råd fra flere enn en veterinær. Det kan fort være at to veterinærer har forskjellig tolkning av diagnose. Ingen er feilfri.

Dersom du har kjøpt hunden, vil jeg til slutt understreke hvor viktig det å ha hunden sin forsikret. Med en viss egenandel vil man få dekket uforutsette ting som eventuelt skulle oppstå med hunden. I kjøpskontrakten med oss som oppdretter kan det stå at du får refundert ett visst beløp i tilfelle bittfeil eller testikkelmangel, men ut over dette har du som kjøper ingen garanti med kjøpsloven i ryggen. Dersom du er forvert hos oss, SKAL hunden være forsikret. Vår avtale om dette vil stå på kontrakten.

4.1 Testikkel som ikke kommer ned (kryptorkisme)

En tilstand der en eller begge testikler ikke har kommet naturlig ned i posen. Konsekvenser: hannhunden kan ikke brukes i avl eller stilles ut da dette er en feil på rasestandaren. Hvis en hund lider av kryptosisme, anbefaler noen veterinærer at man kastrerer hunden da det er stor kreftfare, samtidig som undersøkelser har vist at det bare er snakk om noen få promille sjans. Les mer her: Kryptorkisme

4.2 Black Skin Disease (BSD) (alvorlig hårtap syndrom)

Alopecia X / Black Skin Alopecia = hårtap og x =ukjent (veterinærer vet lite om sykdommen og hvordan den behandles.) BSD sees i over 90 % av tilfellene hos hanner – tisper er farlige bærere som sykdommen sjelden slår ut på. Sykdommen nedarves fra døtre til døtre og gjør disse til bærere igjen. En hannhund som blir produsert av samme tispe – kan få fullt utslag. Ingen blodprøve kan pr dags dato påvise BSD da genet ikke er påvist gjennom forskning. Tegn på BSD oppstår ikke umiddelbart. Ved seks måneder begynner Pomeranian valper å få sin voksne pelsdrakt. Med BSD, beholder valpen unghundpelsen og får aldri voksenpels. (Valpen er fortsatt et sunt dyr). Ved ca. 18 mnd. begynner valpepelsen å felles og den blir skallet. Da faller pelsen av i dotter rundt om bakdelen, hale og baksiden av lårene. Huden kan bli sort eller grå og læraktig, men utvikler ikke sår eller lukter.  I noen tilfeller vil valpen få voksenpels og bli skallet senere. BSD forårsaker store områder bak på bena – halen – rumpa uten pels og mørk farve på huden. Kløe og betennelse oppstår ikke. Et sikkert kjennetegn på sykdommen er at huden blir sort der pelsen faller av..

Når sykdommen rammer voksne hunder, har de samme symptomer og forløp. Når hårtapet har skjedd, skal disse pommene behandles med hudpleie. De skal beskyttes mot solbrenthet, og om vinteren er de nødt til å gå med klær. Amerikanske undersøkelser peker på at BDS er arvelig.

Pelsen kan gro ut igjen etter sterilisasjon/kastrasjon, men det er sjelden. Ellers er det ingen behandling for lidelsen foreløpig.

4.3 Patella Luxasjon (løse kneleddl)

Dette er den mest vanlige sykdommen hos pomeranian. Ordet betyr rett og slett at kneleddet faller ut av sin plass. En svakhet hvor kneskålen smetter ut av leddet på det innvendige side av kneet hos små raser.  Senen som holder kneskåla på plass, sitter gjerne skeivt festet på legg benet og drar dermed kneskåla ut. Dette er normalt en arvelig lidelse, men kan også skyldes en skade. Lidelsen starter i valpealderen. Hunden blir da plutselig halt på ene bakbenet. Om det er arvelig betinget, bør man ikke avle på pommer med denne svakheten.

Graden av patella varierer fra mild, som knapt påvirker hunden til alvorlig løshet, som krever operasjon. Sykdommen graderes fra 1 – 3 hvorav grad 1 og 2 er mest normalt.

La ikke diagnosen løse kneledd avskrekke deg, da hovedparten av pommene med denne lidelsen lever et normalt liv, og hvis svakheten er alvorlig, vil en operasjon løse problemet.

4.4 Overvaksinering (Vaccinosis)

Symptomer: nedsatt immunforsvar, hudsykdommer, stivhet, diabetes, kreft, feber, tap av matlyst, kløe, utslett, hevelse. En vaksine inneholder mer enn bare en vaksine. Den inneholder også aluminium, thimerosal (kvikksølv), formaldehyd, formalin, sorbitol, vev fra andre dyrearter etc. Disse stoffene kan være mer skadelig enn selve viruset, eller bakterien. Vi vaksinerer ofte hundene altfor mye. Diverse sider på internett lister flere mulige årsaker til dette: manglende forskning, veterinærer som ikke holder seg oppdatert om nye anbefalinger (Norges Veterinærhøgskole anbefaler en vaksine ved 12 uker, revaksinering ved 12 måneder og deretter hvert tredje år)

Flere Pomeranian oppdrettere anbefaler å ikke sette vaksine på valpen før fylte 4 måneder, enkelte går så langt som til 6 måneder. Det er best om du finner en veterinær som setter halv dose av vaksinen. Man veier tross alt barn før de får vaksine for ikke å overdosere – en Pomeranian skal altså IKKE ha samme dose som en Grand Danois! Vi bruker kun veterinær som vi føler oss trygge på i.h.t erfaring med pomeranian.

ALDRI gi mer enn èn vaksine om gangen. Gi alltid halv dose!

4.5 Hypoglycemia (For lavt blodsukker)

Hos små raser, som pomeranian jo tilhører, opptrer ofte et plutselig fall i blodsukkeret. De oppstår normalt hos unge valper, men kan også skje hos eldre stressede hunder. Symptomene er plutselig fall, slapphet og risting, og i sjeldne tilfeller krampeanfall.

4.6 Hypothyroidisme (For lavt stoffskifte)

Dette skyldes for lav produksjon av skjoldbruskkjertel hormonet, som regulerer stoffskiftet. Pommen vil bli sløv, få vektøkning selv om den spiser mindre, fortykket hud, røyting, hvor pelsen gradvis blir tynnere, uregelmessige løpetider, manglende sexlyst hos hannene er noen av de mest alminnelige symptomer.

Sykdommen kan behandles medisinsk. Denne behandling er livsvarig, og gir pommen et normalt livsforløp.

4.7 Luftrørskollaps

Skyldes at luftrøret ikke kan holde seg åpent under pustingen. Din pom vil få følgende symptomer ved sammenfall av luftrøret: Tørr hostelyd, som kan lyde som om den skal hoste opp en hårball. Denne hoste oppstår typisk hvis hunden trekker i halsbåndet, når den spiser og drikker, eller hvor pommen blir opphisset. Sykdommen rammer oftest hunder over 7 år, men kan oppstå allerede i valpealderen.

Lidelsen kan behandles medisinsk.

White/hvit pomeranian: Kelly 126
Kelly (Bella Kleins pomeranian)

 

 

4.8 Syringomyelia

Dette er en meget alvorlig arvelig lidelse, og kort fortalt dreier det seg om spinalvæsken som blir hindret i å flyte fritt, mellom hjerne og ryggmarg. Ved Syringomyelia er kraniet for trangt I nakkepartiet, noe som fører til unormal flyt av spinalvæske. Ved hel eller delvis blokkering i overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå væskefylte hulrom i hjernen og øvre del av ryggmargen. Det er det væskefylte hulrom i øvre del av ryggmargen (nakkeområdet) som kalles Syringomyelia. Eneste nøyaktige måte å diagnostisere lidelsen på er MR.

Syringomyelia er heldigvis ikke et problem på rasen I Norge enn så lenge, men det blir stadig registrert tilfeller rund omkring. Syringomyelia er meget arvelig og hunder med slektskap til infiserte hunder må ikke brukes I avl. Det finnes kjente bærere og avlshunder der er påvist Syringomyelia som vi kanskje skal publisere for å få bukt med dette på et tidlig

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMER

Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med:

  • Soppen Michrosporum Canis som forårsaker hudutslett (ringorm)

* Coronavirus som forårsaker magetarmbetennelse

Når det gjelder disse to sykdommene, er det usikkerhet om forekomsten og betydningen her i landet. Bruk av vaksine anbefales kun etter en nøye vurdering av veterinæren.

VAKSINASJON I FORBINDELSE MED UTSTILLING AV HUND

Informasjon er gitt på hjemmesiden til Norsk Kennel Klub (www.nkk.no) under avsnittet om utstillingsregler:

”Hunder må være vaksinert mot valpesyke. Vaksinasjonen må ikke være eldre enn to år utstillingsdagen. Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum to uker fra vaksinasjonsdato til utstillingsdato”:

VAKSINASJON I FORBINDELSE MED IMPORT OG FERIEREISER

Myndighetene har vedtatt strenge bestemmelser for regulerer import av hund til Norge og tilbakeførsel av hund som har oppholdt seg i utlandet. Dersom en planlegger å importere en hund eller ta hunden sin til utlandet og tilbakeføre den, må man derfor i god tid innhente informasjon som gjelder bestemmelser hos veterinær eller på Mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no. For innførsel fra de fleste land i EU/EØS området og fra flere land med liknende rabiesstatus, kreves det at hunden er vaksinert mot rabies. Regelverket beskriver i tillegg obligatorisk forebyggende behandling mot en tarmparasitt som ikke finnes i Norge. Ved import og tilbakeførsel fra andre deler av verden, må hunden stå i karantene.

Utenlandsreiser øker alltid risikoen for å importere nye smittsomme sykdommer. Det viktigste forebyggende tiltaket er å bidra til at de strenge innførselsreglene blir overholdt, slik at sykdommer som ikke forekommer i Norge ikke får innpass. Selv om det er tillatt å ta med hunden til utlandet, bør en unngå risikoadferd som for eksempel kontakt med andre dyr i løpet av utenlands oppholdet.

INFORMASJON OM VETERINÆRINSTITUTETT

Veterinærinstitutett ble etabler i 1891 og er nasjonalt forsknings- og kompetansesenter som gir forvaltningsstøtte innen husdyrhelse, vilthelse, fiske- og skjellhelse, fòrhygiene og mattrygghet. Veterinærinstituttet har vel 300 ansatte i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Oppgavene til Veterinærinstituttet omfatter blant annet:

  • Beredskap for bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer
  • ·-Rådgivning
  • ·-Sykdomsdiagnostikk og – overvåkning
  • Forebyggende Helsearbeid
  • Veiledning av veterinærer, husdyreiere og fikseoppdrettere, blant annet i bruk av vaksiner
  • ·-Produksjon av forsøks- og autovaksiner
  • Forsking

www.vetinst.no

 

TENNER
les mer HER om pomeranian og tenner

Pomeranian september 2009 1

© http://www.bellaklein.no