en nydelig cremefarget pomeranian ved navn Mia

Her er en hyggelig mail fra en av våre valpekjøpere: 

 

«Hei, Belinda og Bjørn-Tore,

Her kommer en liten hilsen med en kort oppdatering om hvordan det går med

Mia (Kailey of Marko) etter at hun har bodd hos oss i fem uker.

Mia vokser som bare det (er omtrent 1 kg nå) og ser ut til å trives godt.

Hun er en glad og veldig sosial hund som gjerne vil hilse på alle som går

forbi, og så søt som hun er, vil veldig mange også hilse på henne.

Nabohunden (Cubby) som er en Cocker Spaniel, har blitt hennes beste

hundevenn. De møtes omtrent daglig, han vil ut så fort han hører Mia er ute.

Cubby er veldig snill og rolig og lar henne leke vilt med seg.

Vi går på valpekurs, noe som er morsomt for alle. Mia kommer nå som en

rakett med en gang vi roper på henne. Helt fra dag en har hun vært

kjempeflink til å gå tur i bånd, både i skogen, byen og langs veien.

For et par uker siden var vi på et veldig hyggelig treff i Nannestad for

hunder dere har oppdrettet. Der var det også en nesten jevngammel valp som

Mia syntes det var kjempemorsomt å leke med. Det er ikke ofte vi møter

hunder som er på samme størrelse.

Hun er ikke veldig glad i å bli børstet, så det går greiest hvis hun er litt

trøtt. Stussing av ører, poter og klipping av klør har gått greit.

De første dagene var det en del bjeffing om natten, men Mia sover nå godt.

Hun bjeffer når hun hører vekkeklokken ringe eller noen bevege seg i huset

om natten, men vi prøver å trene på at vi ikke tar henne ut av buret før hun

har vært stille noen minutter, slik at hun ikke får ”belønning” for

bjeffingen. Det ser ut til å virke bra. Å være alene hjemme er også noe vi

trener mye på, foreløpig bare et par timer om dagen. Mens vi er borte virker

det som at hun er helt rolig, men når hun hører at vi kommer begynner

bjeffingen.

Stueren kan vi ikke akkurat skryte av at hun har blitt. Vi må fortsatt følge

veldig godt med og passe på at hun får komme ut etter at hun har sovet,

spist eller lekt. Da går det stort sett bra, men vi har noen ”uhell”. Det

vanskeligste er kanskje å greie å kombinere det å få henne til ikke å bjeffe

i buret, men samtidig unngå at hun gjør fra seg der. Vi er fortsatt ute med

henne en gang hver natt, slik at hun i alle fall ikke er tvunget til å gjøre

fra seg i buret.

Registreringspapirene/stamtavlen hennes kom i dag. Hun ble også vaksinert

tidligere denne uken. 

Legger ved noen bilder. Er hun ikke søt?

Hilsen

Mias familie (Inger, Gunnar, Anette og Kristine)»